Var ikke så lett dette her

Nå skulle jeg vel egentlig ha postet en haug med bilder av grønne spirer som var pent plassert i store potter. Vel. Hadde jeg ikke tatt livet av nesten alt, så hadde vel det gått :p

Ti tomatplanter, alle agurkplantene, alle basilikumene, tre av fem paprikaplanter og 150 ruccola bukket under. Hvorfor? Jeg var så begeistret over at de var kommet opp at jeg glemte å plassere dem over i nye potter.
Vi kan ikke alltid huske på alt. Eller?

Så nå er cultivation 2.0 startet. Og prosjektet er nok en gang blitt betydelig større.

På forhånd må jeg bare få beklage de usedvanlig crappy bildene ^^


Tomater, agurker og paprika er så pent plassert i disse pottene i vannbad. Tomat og paprika med plast over, agurk i deilig friluft.


Ny timian og basilikun får bo for selv selv i minidrivhuset. Og jeg har ikke tenkt å gi opp den ruccolaen. Må bare få tak i nye frø.


Cherrytomatene og paprikaene jeg tror vi har klart å redde. Men i tilfelle paprikaen er død, så har jeg for sikkerthetens skyld plantet ikke mindre enn 30 nye frø. Som jeg tok fra en paprika. Så får vi se om det funker.


Nytt tilskudd i familien! Jeg skal prøve å gro avocado. Går tross alt 1-2 stk i uken (ikke at det er så mye, men det betyr at jeg kan prøve å gro 1-2 avocadoer pr uke i stedetfor å kaste 1-2 stener pr uke)


De lenge etterlengtede potetene er kommer i hus og ligger nå og lysgror i vinduskarmen i påvente på at det skal være varmt nok til å plante dem i jorden ute.


Drivhuset er kommet på plass ute, og huser allerede gressløk. rosmarin og salvie!


Også har vi fått oss 28 sånne her. De eldste vi har er 6 uker, de yngste er 2 uker. 14 dverg koshiner, 10 hvite italienere og 4 overraskelser🙂 Vi håper å ende opp med 50% høns, og beholder nok 2 haner.

Utvidet prosjekt!

Egentlig hadde jeg en plan i hodet. Eller, Simen hadde et forslag som jeg gjorde til plan heter det kanskje.

Oppi hodet mitt, så skulle jeg ha litt smådill i minidrivhus inne, en del dill i et lite drivhus på terassen og en hel del i jorden nede ved garasjen.
Garasjen har en liten «bod» på siden. Den blir i påsken omgjort til hønsehus. Og hønene skal jo selvfølgelig få lov å gå rundt. Så å plante frø og spirer rett ved siden av egner seg særdeles dårlig. Vi har derfor investert i et drivhus på 4,5 kvadrat. Hvor det skal stå er vi ikke helt sikker på enda, men jeg har nå enda mer potensiale for plantevekster! Må bare huske å ta høyde for at en del må overvintre inni stuen *kremt*

I anledning «stort» veksthus plantet vi derfor nå resten av agurkfrøene og nesten alle tomatfrøene. I stedetfor å kjøpe enda et minidrivhus, så har vi brukt noe så enkelt som shakere som blant annet følger med på kjøpet når vi handler cherrytomater🙂
Agurksåing er kanskje det som er enklest for de aller minste. Frøene er jo ca like stor som en lillefingernegl. Og med mamma sine arbeidshansker, en spade og tillatelse til å grise med jord, så funker dette utmerket!

Jeg måtte jo og kaste meg over et forsøk på ruccola. Uten noe å dyrke det i. Så da jeg så at sjokomelken til Simenmann var gått ut på dato, helte jeg den over i et glass (luktet fint, så han kan jo tvinges til å drikke den etterpå), kuttet av ene siden, fylte med jord, helte over frø (tok ca halve pakken, det skal være omkring 75 frø), pakket inn i en brødpose, og fjernet lokket for ventilering. Følte meg temmelig smart ^^

Foreløpig bor alt sammen på den veldig ubrukte ovnen vår, med tilgang til lyd hele tiden, og varmepumpen ikke mange meterne unna.

Og dette er vel beviset på at det går riktig vei😀

Bildet er litt overeksponert, men det som ser ut som chilifrø, er egentlig bittesmå grønne spirer❤

Veien mot et grønnere liv

I fjor flyttet vi utenfor byen. Med 2,5 mål hage, blant epletrær, plommetrær, kirsebærtre, rips- og solbærbusker, viltvoksende bringebær og opplegg for grønnsakshage.

Huset var viktigst i fjor. I år er fokuset vårt ute. Vi er nå i full gang med rydding av hage, beskjæring av trær og busker og raking av løv. Veldig mye løv.

Noe av det fine som kommunen vår tilbyr her, er meget lettvint kildesortering. De henter restavfall, papp, plast og kompost. Returpunkt for glass og metall er hundre meter nedenfor huset. Det er gratis å levere til avfallsstasjonene. Noe som er enda finere, er at de låner ut kompostbinger. Forsyner oss med strø. Nå trenger vi ikke å få hentet kompost lenger. Billigere for oss. De syke sorteringsskillsene mine har også bidratt til at de to husholdningene på tomten vår (vi leier ut et anneks) som delte på 1,5 avfallsdunk, nå kan redusere den ned til 1 avfallsdunk. Jeg er stolt.

Det er fremdeles litt frost ute på morgenen. Men arbeidet med å dyrke selv er fullt i gang. Å begynne helt for seg selv uten noen annen erfaring enn å ha klart å drive frem litt karse i en bomullsdott på barneskolen var ikke bare bare. Jeg hadde faktisk lyst til å gi opp før jeg begynte, men selvfølgelig etter at jeg hadde brukt masse penger.

Jeg ga ikke opp. Jeg leste alt jeg kom over. Jeg saumfarte nettet. Jeg tenkte; «Hva er det vi egentlig spiser?». Jeg dyrker ikke noe vi ikke spiser. Selv om jeg er veldig glad i blomkål, kjøper jeg kanskje tre stk i året.

Jeg lagde meg en liste, med små punkter om hva, hvor og når. Og et bilde dannet seg. Jeg fant fram alt jeg hadde. Alt jeg skulle begynne med. Jeg var motivert igjen.

Etter enda flere notater, og enda mer lesing, var det ikke så vanskelig å skjønne hvor jeg skulle begynne. Så nå står det et bittelite drivhus i stuen, i perfekt temperatur, med lys tilgjengelig hele tiden, og koser seg.

Let the cultivating begin!

Neah Luna er 8 måneder!

«Åh hei som tiden gåro_O Det hjelper vel heller ikke at jeg har ørten baller i luften konstant. «I morgen skal jeg ingenting. Da kan jeg slappe av, blogge, gjøre ditt, gjøre datt». Neida, det er jo ikke det som skjer. Jeg løper rundt etter en 8mnd og en 7mnd gammel baby, sier «nei, ikke dra i ledningen til suben» og «DET ER AK SIN BOK!!!!!» Ikke hver dag, da. Egentlig tre ganger i uken. Men til nå bare to ganger :p

Jeg har funnet ut at Neahs rette element er babytreff. Jeg hadde fire babyer på besøk. Og der var Neah halvveis opp i krabbestilling, reiser seg opp på kne etter meg i sofaen, og vil helst stå ved bordet og gå rundt. Også sier hun mamma. Eller, hun sier jo egentlig muææuææ med smokken i munnen. Men jeg har bestemt at det er mamma.»

Ja, det skrev jeg for nesten en måned siden. Så bare glemte jeg hele posten.

Det har vært travelt. Mer travelt enn jeg hadde forventet. I tillegg har vi hatt omgangssyke i huset. Om som den mammaen jeg er, så blir jeg jo ikke syk før babyen min er ferdig med å være syk. Jeg har vært dekket av spy, tørket opp det mest unevnelige, satt våken og våket over baby, badet midt på natten med latterkramper og være ute og reist.

7 måneder

OM BARNET

Barnet blir flinkere til å gripe ting. Ved 7 måneder kan det løfte opp en kule som ligger på gulvet eller bordet.

Ryggen blir sterkere, og balanse-evnen utvikles betraktelig. Noen barn vil nå forsøke å dytte seg opp i sittende stilling.

Fra å ligge på ryggen og leke med tærne sine, vil barnet nå forsøke å rulle rundt fra rygg til mage. Når en legger barnet på magen vil det ofte begynne å ale seg fremover eller bakover.
Benene er nå sterke nok til å bære kroppens vekt, og barnet liker godt å reise seg opp i stående og «danser» gjerne litt når du holder det i hendene på fanget. Gi barnet mye ros og oppmuntring, det styrker selvtilliten.

Mange barn i denne alderen er redd for atskillelse. De gråter gjerne når mor eller far går – ofte også når de kommer tilbake. Atskillelse er en del av selvstendig-hetsprosessen og kan virke «skremmende» på barnet. Dersom barnet ditt reagerer slik, er det viktig at du prioriterer barnet i denne perioden: unngå lange og mange unødvendige atskillelser, som for eksempel ferier.

Barnet gjenkjenner nå navnet sitt og reagerer når det blir kallet. Det vil også være istand til å forstå 6-8 ord. Etter 6 måneder med stor ’Ja-tid’ vil det nå begynne å forstå ordet ’nei’. Dette skal nok prøves ut noen ganger, men det lærer gradvis at det kan være nødvendig å vente på noe, og at det ikke kan få alt det gjerne vil ha. Ved 7 måneders alderen skjer det en større utvikling i barnets korttids hukommelse.

Barnet bruker nå lekene på en ny måte. Det prøver å finne ut hva det kan gjøre med dem, og slår, drar, klemmer, tar dem fra hverandre. Gi barnet et rikelig utvalg av forskjellige ufarlige ting det kan leke med: gryter, esker, plastikkdåser, sleiver og visper – alt er like moro. Nederste kjøkkenskuff full av barne-vennlige kjøkkenredskaper er spennende å «rydde» ut og inn av.

Barnet liker også svært godt å stå på fanget ditt og hoppe!

Nøkler er dessuten svært interessante. Barnet kan være opptatt av et nøkkelknippe i lange perioder.

MILEPÆLER

Kommunikasjon og sosial utvikling

Barnet har nå funnet sin plass i familien. Det har gjerne sin egen plass ved bordet og sin egen krok til leker.
Mange barn i denne alderen er redd for atskillelse. De gråter gjerne når mor eller far går – ofte også når de kommer tilbake. Atskillelse er en del av selvstendighetsprosessen og kan virke ‘skremmende’ på barnet. Dersom barnet ditt reagerer slik, er det viktig at du prioriterer barnet i denne perioden. Unngå lange og mange unødvendige atskillelser, som for eksempel ferier.
Reagerer på navnet sitt.
Klapper sitt eget speilbilde.
Studerer deg og dine reaksjoner for å forstå hva som skjer i nye situasjoner.

Sanser og motorikk

Kan rulle fra rygg til mage.
Barnet er fascinert av ørsmå ting, men har ennå vansker med pinsettgrepet. Brnet klarer å planlegge håndbevegelsene sine godt nok til å ringe med en klokke eller sette enkle ting sammen og skille dem igjen.Bevegelsene må planlegges fordi de må utføres i riktig rekkefølge. Det å kunne bruke hendene sine på denne måten er en virkelig landevinning for barnet. Nå kan det i stadig større grad utforske omverdenen ved hjelp av fingerene. Blant annet kan barnet løfte en kule som ligger på bordet.
Griper etter føttene sine og holder flasken/koppen selv.
Snart kan barnet uten hjelp komme seg opp i sittende stilling og sitte en kort stund uten støtte. Noen få barn kan også snu seg til siden og se bakover. Andre barn viser liten interesse for å sitte. Så lenge barnet er aktivt når det ligger på gulvet, har det ingen hast med å lære å sitte.
Biter og tygger på gjenstander.
Når du legger barnet på magen, vil det ofte begunne å krype fremover. Beina er nå sterke nok til å bære kroppens vekt, og barnet liker godt å bli holdt stående på fanget. Gi barnet mye ros og oppmuntring, det styrker selvtilliten.

Interesser og aktiviteter

Leker mer og lærer hele tiden nye ting gjennom samspill med andre.
Barnet øver seg på pinsettgrepet og det er moro å prøve å spise selv. Gi det et lite utvalg ‘fingermat’: små osteterninger, kokt pasta (spaghetti er gøy!), brødbiter med eller uten pålegg, biter av frukt og koke grønnsaker.
Utforsker ting ved å klemme, snu og vende eller banke med dem.
Barnet bruker nå lekene på en ny måte. Det prøver å finne ut hva det kan gjøre med dem, og slår, drar, klemmer og tar dem fra hverandre. Gi barnet et rikelig utvalg av forskjellige ufarlige ting det kan leke med: gryter, esker, plastdåser, sleiver og visper – alt er like moro. Nederste kjøkkenskuff full av barnevennlige kjøkkenredskaper er spennende og ‘rydde’ ut og inn av.
Lærer å lete etter gjemte gjenstander.
Nå når barnet kan sitte, er det moro å trille ball. Sett deg på gulvet foran barnet og trill ballen mot det. Barnet vil snart gjøre forsøk på å trille ballen tilbake til deg. Og skulle ballen trille forbi barnet, vil det oppmuntres til å krabbe etter den.
Du kan også la barnet få med seg en liten ball i badekaret. Hold ballen under vannet og slipp den. Det vil fascinere barnet å se hvordan den hopper opp i luften.

8 måneder

OM BARNET

Nå er barnet ditt i en rivende utvikling og blir mer og mer mobilt og «vertikalt». Frykten for fremmede kan være voldsom, og til tider plagsom, spesielt når besteforeldre kommer på besøk…

Jo tryggere barnet er på deg, jo mer vågal blir han i sin utforskning av verden. Denne perioden er nok en milepæl mot uavhengighet i barnets liv. Et skritt i riktig retning.

MILEPÆLER

Kommunikasjon og sosial utvikling

Barnet blir stadig ivrigere etter å kommunisere med omgivelsene. Det både ønsker og krever oppmerksomhet og elsker å ha et publikum. En aktivitet blir gjerne gjentatt flere ganger hvis den skaper smil og latter.
Barnet imiterer ord, leker ‘Klappe søte’ og vinker farvel.
Barnet blir mer mobilt. Det kan bli en konflikt mellom den nye friheten og tryggheten ved å være avhengig av deg.
Imiterer deg bevisst for å være morsom.
Lærer nye ord/uttrykk når du snakker om det dere gjør og det du føler.
Reagerer på «nei».

Sanser og motorikk

Spebarnets lek blir stadig mer avansert ettersom koordinereingen bedres. Barnet øver fremdeles på pinsettgrepet, og det er gøy å prøve å plukke opp små gjenstander. Barnet kan nå flytte gjenstander fra den ene hånden til den andre, dunke leker mot hverandre og føre en skje opp i en kopp.
Skyver seg bakover i mageleie.
Enkelte sitter alene uten støtte mot slutten av måneden.

Interesser og aktiviteter

Har lært mye om handling og konsekvens og er mer målbevisst i sine handlinger.
Lydene i barnets språk begynner nå å få en rytme som ligner samtale. Med en leketelefon kan du påvirke barnets språkferdigheter og være med på samtalen på barnets premisser. Sitt med barnet op fanget når du snakker inn i telefonen. Bruk korte setninger eller ord som du vet at barnet forstår. Hold deretter telefonen mot barnets øre og gjenta deg selv. Etter en stund får du kanskje i stand en dialog der du snakker og barnet svarer i telefoinen.
Når dere leser kjente billedbøker, kan barnet forutsi neste bilde/handling ved å vise opprømthet.
Nå begynner gjerne barnet å forbinde ord med ting og mennesker rundt seg. Plasser bilder av venner og den nærmeste familien i nærheten av stellebordet, sengen eller barnestolen. Pek på personene og snakk om dem slik at barnet kan gi respons og være med i samtalen.
Både gutter og jenter er ofte interessert i dukker – det gir god sosial trening.
Sett barnet ved siden av lekekassen. La det ta lekene ut av kassen, en etter en, mens du sier hva tingen heter: bil, ball, kloss etc. Oppmuntre så barnet til å legge lekene oppi kassen igjen mens du gjentar lekens navn.
Sett seg på gulvet ved siden av barnet. Gi det den ene enden av et sjal, en sokk eller lignende og dra forsiktig mot deg. Barnet vil instinktivt holde igjen og prøve å dra sokken mot seg. Dra slik, frem og tilbake, og la gjerne barnet gå av med seieren iblant!

Fordi jeg er litt slapp i dag, blir det ikke mye mer. Litt skryting bare.

Noen dager etter Neah ble 7 måneder hadde jeg besøk av fire babyer, mange av dem kryper. Hun plukket opp dette med at knærne skal oppunder henne. 21. januar gjorde hun det av seg selv og ble plutselig salig kjapp på gulvet. Hun går fra sittende over i krypestilling, før hun sklir nedpå magen, men vi ser at det ikke er lenge igjen til hun finner ut at hun man sette ene foten foran den andre :p
6. februar sa hun mamma ^^ Kun når hun syter. Så går jeg fra rommet hører jeg «mammaaaaaa mammaaaaaa» i sytetone mens hun kravler bortover gulvet etter meg. Hun klapper nesten i hendene. Den ene hånden er knyttet. Hun reiser seg i sofaen og stolen, men sliter litt på gulvet og i sengen sin. Why? Hun er utålmodig. Drar seg opp på kne, tar godt tak og bare retter ut bena i stedetfor å sette dem under seg😄

Og da har man også avslørt at man har vært på en gigantisk båt med 40 band og usaklige mengder øl i fire dager. Heh.

Baby led weaning

Det nye nå er å la babyen selv vende seg til fast føde. Ingen mos, purè, kjøkkenmaskiner, blendere, ingenting.

Det er i bunn og grunn veldig enkelt. I stedetfor å lære babyen å svelge først og tygge siden, skal de lære å tygge først, så får svelgingen komme en annen gang. Det skal være en gøy måte å få små babyer til å like mat, og ikke minst; oppmuntre barna til å mate seg selv.

Det er derimot noen ting du er avhengig av for å få dette til å funke fra det tidspunktet babyen din trenger fast føde.

1. Tålmodighet (den du mistet etter å ha vært våken med en baby 14 dager i strekk)
2. At babyen sitter selv (Noe de fleste 6 måneder gamle babyer ikke kan)
3. En babystol med bord
4. La skåler og fat stå igjen i skapet, de vil bare bli kastet rundt uansett
5. Smekke til barnet (som gjerne dekker hele ungen) og verdens største håndkle… nei, vent, bare pakk inn hele rommet i plastikk

Det vil være grisete. Du vil ha mat i hår, sofa, på gardiner, inni øret og klint utover eventuelle bord, stoler og vegger i nærheten. Med andre ord, både du og baby vil ha the time of your life.

Jeg bedriver lite baby led weaning. Dog sniker det seg inn litt. Ja, jeg moser frukt og grønnsaker og biff og kylling og fisk så det renner av meg. Men jeg tvinger ikke mat i babyen min. Jeg fører ikke skjeen inn i hennes munn, hun fører munnen mot skjeen, spiser, og kjefter villt mens hun slår hendene i bordet fordi skjeen er blitt tom. Skal hun spise brød, får hun spise selv. For det kan hun. Og gjør hun. Det meste går i munnen, og jeg kunne ikke vært mer stolt. Og til tross for at hun bare er 7 måneder gammel, har jeg gitt henne skjeen så hun kan forsøke seg selv. Neste gang satser jeg på at litt av havregrøten havner i munnen også.

Det kommer nok masse positivt ut av baby led weaning, men det er noe jeg, som supermatmamma, ikke er spesielt begeistret for, i hvertfall i begynnelsen av tilvenningen. Mengden næring barnet får i seg. Ja, man skal begynne å tilby ting å tygge på mellom amming/flaskemating. Men dette forutsetter, som nevnt tidligere, at babyen kan sitte selv. Ellers er det jo i teorien du selv som mater barnet i stedetfor å bare legge maten framfor. Ammende barn skal begynne med fast føde når de er 6 måneder, flaskebarn kan begynne når d er 4 måneder (på dette tidspunktet har de vanligvis nådd grensen for menge morsmelkerstatning som kan inntar per dag i tillegg til å kreve mer mat). Svært få barn på 6 måneder kan sitte selv. Enda færre på 4 måneder kan, dog, de finnes. (sitte selv i denne forstand vil da være å enten dra eller skyve seg opp i sittestilling)

Så hva gjør man?

Jeg sikter for en mellomting. Jeg gir purèer, men jeg gir også mat med biter. Senest i dag trykket Neah en hel sviske i munnen og koste seg med den i en god halvtime. Da var det klart for middagsmat. Hun fører selv mat til munnen, holder jeg skjeen fører hun munnen til skjeen. Man skal aldri tvinge et barn til å spise. Mattiden skal være kosetid for både mor og barn.

Mat ved 6 måneders alder

Når babyen er mellom ca 4 og ca 10 måneder er de mest mottakelig for nye smaker. Man ikke begynne med en gang babyen blir 4 måneder, men for min egen del syntes jeg det var greit at Neah hadde smakt noen spiseskjeer med litt forskjellig innen hun var 6 måneder. Både for å se hvordan hun reagerte, om hun tålte det, og om hun likte det. Litt mer økonomisk i tilfellet jeg hadde laget ti porsjoner med noe hun slettes ikke ville ha. Jeg begynte da hun var 5 måneder og 1 uke gammel. Man kan også gjerne tenke litt logisk når man skal begynne. Hva er morsmelk? Jo, det er søtt. Hva annet er søtt? Eple, pære, banan, aprikos, søtpotet, gulrot. Hva smaker godt? Hva har du ikke noe i mot å spise selv? Det er jo en fordel at barnet vokser opp med smaker som er dagligdagse i familien. Her er det litt tricky. Pappaen til Neah er en semikresen mann som først da han var 23 år innrømmet at brokkoli kunne være godt. Men vi skal nok lure i ham både det ene og det andre.

I begynnelsen er det såre enkelt å lage mat til dem. Det tar liten tid og koster ikke mange kronene.

Jeg begynte å gi Neah halve porsjoner med purèer i to uker før hun begynte med fulle måltid. I begynnelsen kun rene smaker.

Når man skal lage purè, er det ikke vanskeligere enn at man koker ønsket frukt/grønnsak, og kjører det i en blender med litt av kokevannet. En gjennomsnittlig porsjon med frukt er ca 100 gram, og grønnsaker ca 85 gram. Noen babyer spiser mer, noen mindre. Du kjenner din baby best. Hos oss, må jeg begrense mengden, for jeg har fått et lite matvrak. Får hun spise så mye hun vil, kommer som regel halvparten i retur etter en liten stund.
Banan og avocado er matvarer man ikke trenger å koke. Til å begynne med er det smart å blande inn litt morsmelk eller erstatning for å gjøre overgangen av smaken litt mykere.

En stor hit hos oss var rotgrønnsakspurè. Jeg brukte søtpotet, gulrot og pastinakk. Pastinakk er noe av det beste Neah vet, og hun spiser det mer enn gjerne rent. Noe som er litt rart, siden den er litt sterk i smaken. Pastinakk blandet med eple eller pære var også veldig godt, og det vet jeg andre mammaer også har prøvd med stor suksess.

Å blande babygrøt med purèer gir dem en kremet konsistens. Veldig greit å variere med.

Siden Neah allerede var vant med mange smaker da tiden for å begynne med fast føde var inne, sto jeg rimelig fritt til å kjøre på med det jeg måtte ønske.

I løpet av fire uker fikk hun servert
Aprikos med hirsegrøt
Most banan
Eplepurè
Gulrotpurè
Pærepurè
Rotgrønnsakspurè
Kremet pærepurè
Søtpotet og brokkolipurè
Most avocado
Søtpotetpurè
Kremet brokkolipurè
Bakt søtpotet og gulrotpurè
Avocado og banan blandet
Stuet kjøttgryte
Eple og pære blandet
Cantaloupemelon
Søtpotet og ertepurè
Aprikospurè
Søtpotet og squashpurè
Blåbær og eplepurè
Blomkålpurè
Eple, aprikos og pærepurè
Søtpotet og gulrotpurè

Ved en anledning fikk hun også eple, blåbær og blomkålpurè. Det var en liten glipp enten hennes pappa eller bestemor gjorde. Men det var altså godt det også🙂

Neahs vei mot fast føde

Det er litt omdiskutert når man skal begynne. Og når man skal introdusere hva. Brystbarn trenger ikke fast føde før de er 6 måneder fordi jernlageret de har fra mor begynner å gå tomt, mens flaskebarn gjerne begynner når de er 4 måneder pga mengden mat de krever, da de helst ikke skal overstige 1 liter morsmelkerstatning i døgnet.

Jeg begynte litt tidligere med å introdusere smaker. Det var rett og slett for å få en pekepinn om hva som var godtatt og hva som ikke var godt før vi begynte med fulle måltider.

13. november, da Neah var 5 måneder og 1 uke, begynte jeg tilvendig av fast føde. En spiseskje av gangen. Hun fikk rene smaker av banan, avocado, eple, pære, søtpotet, gulrot og pastinakk. Banan og avocado blandet jeg med litt morsmelk. Mat var veldig godt, så uken etterpå, prøvde jeg fler ting. Jeg blandet sammen smaker, og ga en halv porsjon to ganger om dagen. Frukt til lunch, og grønnsaker til middag. Jeg har vært heldig å få en baby som er et naturtalent med skje.

3. desember kom dagen for å kjøre på. Mat for to uker var ferdiglaget og sto i kjøleskap og fryser. Fullt måltid til lunch, og fullt måltid til middag. Sammen med morsmelk. To nye smaker nesten hver dag. Alt gikk ned på høykant. Introducing Neah, matvrak nr 1! Etter to uker var det på tide å begynne med avvending. Det var vel hardest for meg å innse at hun ikke lenger var 100% ammende. Hun trengte ikke bare meg for å få mat lenger. Men samtidig var det veldig koselig å lage mat, gi mat, for ikke å snakke om at pappa endelig kunne ta mer del i matingen enn å gi en flaske her og en flaske der.

I løpet av de to første ukene, justerte Neah selv både mengde på mat, og når hun ville spise, men jeg vet at ikke alle er så heldige. Et gjennomsnittlig barn spiser seks måltid pr dag.

De to første ukene i avvendingen av morsmelk spiste Neah slik:
Frokost: Fruktpurè med morsmelk
Formiddag: Morsmelk
Lunch:Grønnsakspurè og vann
Ettermiddag: Morsmelk
Middag: Morsmelk
Kvelds: 1/5 porsjon med grøt med en fruktisbit og morsmelk

De neste to ukene ble spennende med masse nye smaker. Alt jeg laget ble en hit uten like. Blant annet fikk hun smake rødt kjøtt for første gang. Måltidene var ellers som de foregående ukene, men hun ble ekstremt glad i grøt og kjeftet villt når det var tomt. Så jeg økte til 2/5 porsjon og 2 fruktisbiter.

Frukten jeg brukte i grøten var eple, pære eller aprikospurè og banan. Grøten jeg bruker er kornet hirsemel (man kan også kjøpe hirseflak, men disse må stå i vann over natten. Siden vi bruker lite grøt, var det mer praktisk med ferdig kornet.)